Nye og bedre geologikart på nett !!!

[TomDahl]

Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) har lagt ut mange forbedringer av berggrunnsgeologi - kartene sine på nett.
Forbedringene gir større detaljrikdom for deler av landet, og gjør det lettere å finne nye grotter.
Fargebruken er imidlertid ikke helt i boks og det mangler endel finpuss for at nettløsningen skal bli 100 prosent, men det er likevel mye forbedringer og mye nytt totalt sett.
Bruk for eksempel i-knappen og klikk på området som du vil vite berggrunnstype for - ikke stol på fargen.
Kartene finner du pÃ¥    http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/
Kos dere - her er det muligheter for å finne mye nytt!

[Torstein]

Det der er flott forbedring! Riktignok har jeg de kartene for Nordland og Troms på papir, men de fleste er svart-hvitt og litt slitsomme å studere. Enklere på nett. Sskyvedekkegrenser, foldeangivelse og strøk&fall synes å mangle, men det kommer nok.

Håper kartene blir tilgjenglig på Arealis etter hvert.

[Torstein]

NÃ¥ blir det spenstig her. I en artikkel av 27.2.2013 skriver NGU:

NGUs mest populære kart på nett er berggrunnskartene. Nå er N50-serien gjort klare for digital bruk. Både nedlasting og karttjeneste er tilgjengelig. 55 prosent av landarealet er dekket av datasettet.

Data kan lastes ned i ulike formater, herunder shape, SOSI og personlig database (mbd), sistnevnte kan åpnes i f.eks. MS access. Nedlastingssted:

http://www.ngu.no/no/hm/Kart-og-data/nedlasting/

Ut fra den landsdekkende 1:250.000 kan vi finne alle kalkstriper i Norge som er registrert i det kartgrunnlaget, telle hvor mange det er, deres areal, ev. fordelt på fylke. Ut fra 1:50.000 kartene kan det gjøres med mer presise tellinger og arealberegninger, siden det datasettet har en bedre oppløsning enn 1:250.000.

Jeg lastet ned 1:250.000 for Nordland og overførte datasettet til Excel. I alt har datasettet 4951 bergartsflater (inkludert kystsonen). Av dem har 684 kalkspatmarmor i navnet. Arealet av dem er på 5936 km2. Mer enn hva jeg hadde trodd.

[cato sture]

I de områdene jeg interesserer meg for, har flere tidligere brutte bekker nå blitt sammenhengende. Betyr det at bekkene er overjordiske/at de gamle kartene var ufullstendige, eller er de justert av "taktiske" grunner?

Cato

[TomDahl]

Ut fra min erfaring:
Mange bekker er brutte på detaljerte kart uten at det er underjordiske løp.
Noen ganger skulle virkeligheten vært korrigert slik at kartene stemte!!!
At dette endres på nyere kart er som oftest bare et tegn på at kartene er korrigert.

Andre steder, f.eks i Tromsdalen i Verdal er det omvendt: underjordiske bekker er tegnet som om de var på overflaten.

[cato sture]

De færreste brutte/fraværende/stiplete bekker på kart er underjordiske. Tipper at vi er mange som har vært de samme stedene og blitt like skuffet når bekkene viser seg å renne overjordisk. Men, det er en del av gamet med å lete....

En rekke "overjordiske" bekker iflg. kartet renner i virkeligheten under jorda, f.eks. på Skrim (Sandåa), og andre. Kanskje årets sesong kan avsløre enda flere "hemmeligheter"....hvem vet?

Cato

[Torstein]

Hm. Jeg finner fremdeles ikke rasterkartene i målestokkområdet 1:50.000 på nett. Som nevnt før har de bl.a. strøk og fall.