Skrevet av Emne: hvordan dannes egentlig grotter  (Lest 7165 ganger)

0 medlemmer og 1 gjest leser dette emnet.

Utlogget Erik

  • Heroisk medlem
  • *****
  • Innlegg: 1 062
  • Jada, jeg vet at det koster penger å nå målet !!
hvordan dannes egentlig grotter
« p: 16.09.2005 21:07 »
hvordan dannes egentlig grotter, hva er alt det rare vi ser i grottene, disse spissen, og rørlignende formasjoner, hvordan skjer det, hva kalles det, hvorfor er det mest grotter i nord,, hmm lurer jeg...


er verden ferdig med å danne grotter...

Utlogget Lena75

  • Nytt medlem
  • *
  • Innlegg: 8
SV: hvordan dannes egentlig grotter
« Svar #1 p: 01.10.2005 03:25 »
De fleste grotter er dannet ved at grunnvannet har løst opp berggrunnen langs sprekker og utvidet dem til kanaler. De dannes særlig i lettløselige og sprukne bergarter som kalkstein og marmor, når vannet inneholder oppløst karbondioksid (CO2), som reagerer med vannet og gir syre (H+ , HCO3-). Karbondioksidet kan komme fra nedbrudte planterester i jordsmonnet eller fra luften. Andre grotter er dannet ved brenningens arbeid langs kysten (heller), disse har vid åpning eller overheng under en steil bergvegg, og er mindre dyp enn en hule. I vulkanske strøk hvor lava har rent ut av det størknede skallet sitt, får vi dannet lavatunneler.

Kalksteinsgrotter kan danne vidløftige systemer av ganger med elver, bassenger og fosser inne i fjellet. En spesiell form er dryppstensgrotter, hvor litt av den oppløste kalksteinen er blitt felt ut igjen som tapper fra tak og gulv (henholdsvis stalaktitter og stalagmitter).

I Norge er det registrert over 800 grotter, -de fleste i Ranadistriktet og andre steder i Nordland, Nord-Trøndelag og Troms. Grottene ligger konsentrert nettopp her på grunn av store områder med marmor, der vannet har løst opp steinmaterialet langs sprekker og svakhetssoner.

Dryppstein i norske grotter er trolig dannet i de milde periodene mellom istidene. Det var da et dekke av vegetasjon som kunne gi grunnvannet mye oppløst CO2 og derved større evne til å oppløse kalken nær overflaten og avsette den igjen i hulrom dypere nede. Aldersbestemmelser i nordnorske grotter har vist at dryppsteinene vokste i flere perioder: i de 9000 år etter avslutningen av siste istid, i perioden for 90-130 000 år siden, for omtrent 200 000 år siden og i perioden for 3 000 000-800 000 år siden. Når isbreene lå over landet, ble grottene fylt med vann og slam, som hindrett dryppesteinene til å vokse. Men da innlandsisen tinte, skylte store vannmengder gjennom grottegangene og renset opp, slik at dryppesteinene kunne begynte å vokse igjen.

Så grotter vil alltid være i forandring  ;D